Etter brystkreftbehandling kan kroppen ha gjennomgått store forandringer. Operasjon, strålebehandling og annen behandling kan påvirke hud, bindevev, muskler og vevets bevegelighet.

For mange er dette en naturlig del av det å ha vært gjennom en krevende behandling, men noen kan oppleve plager som varer lenge etter at selve behandlingen er avsluttet. Arr etter brystkreftkirurgi kan være mer enn et synlig merke på huden, det kan sette spor vi ikke ser, både fysisk og psykisk. Arrvevet kan påvirke hvordan huden og vevet under beveger seg, og noen opplever at området føles stramt, ømt, nummen eller annerledes enn før. Det kan også være en følelse av at vevet «drar» når man beveger armen, skulderen eller overkroppen. For noen tilpasser de seg disse følelsene og tenker ikke så mye på det, andre får smerter, plager, nedsatt funksjon eller velger å bruke kroppen på en ny måte for å unngå ubehaget/smerten.

Hva er arrvev?

Et arr er kroppens naturlige måte å reparere vev på etter en skade eller operasjon. Når huden og vevet skades, dannes nytt bindevev som erstatter det som er skadet. Arrvevet kan derfor være annerledes enn vevet som var der før – både når det gjelder struktur, følelse og bevegelighet. Et arr fortsetter å modnes over lang tid. Det kan gradvis bli mykere, flatere og mer bevegelig, og denne prosessen kan pågå i 12–24 måneder eller lenger.

Etter en brystkreftoperasjon kan det oppstå endringer i flere vevslag. Huden, underhuden, bindevevet og muskulaturen kan få endret bevegelighet, og strålebehandling kan hos noen føre til ytterligere forandringer i vevet. Dette kan gjøre at vevet ikke beveger seg like fritt som tidligere. Noen beskriver en følelse av stramhet, drag eller motstand, mens andre opplever ømhet, prikking, nummenhet eller endret følsomhet. Et område som i utgangspunktet er lite, kan også påvirke hvordan resten av kroppen beveger seg. Dersom man ubevisst beskytter eller avlaster det opererte området, kan det over tid påvirke hvordan skulder, arm, brystkasse og rygg brukes. Dette kan i flere tilfeller føre til endret pustemønster som i seg selv kan gjøre muskler, bindevev og ledd stive.

Hvilke utfordringer kan arrvev gi?

For noen er det først og fremst følelsen av området som har endret seg. Andre kan ubevisst begynne å beskytte eller avlaste den opererte siden. Over tid kan dette påvirke hvordan man puster eller beveger skulder, arm, brystkasse og rygg.

Arr og endringer i vevet rundt kan blant annet føre til:

stramhet eller en følelse av at vevet «drar»
ømhet eller smerter
prikking, nummenhet eller endret følsomhet
ubehag ved berøring
redusert bevegelighet i bryst, skulder eller arm
en følelse av motstand ved strekk, løft eller rotasjon
endret bruk av skulder, arm eller overkropp
vansker med å vende tilbake til enkelte aktiviteter eller trening

Området som er operert, kan oppleves fremmed eller vanskelig å forholde seg til. Man kan ha et ønske om å unngå å se på eller berøre arret, samtidig som man kanskje ønsker å få et mer naturlig forhold til området. Det finnes ingen riktig måte å reagere på. Noen opplever arret som et symbol på at de har kommet gjennom sykdommen. For andre kan arret først og fremst være en påminnelse om en vanskelig periode. Mange kan kjenne på en blanding av lettelse, sorg, usikkerhet, takknemlighet, frustrasjon eller fremmedfølelse.

Hvordan kan arrvev behandles? Og det er aldri for sent å starte behandling!

Arrbehandling kan være en del av en større rehabiliteringsprosess. Målet er ikke å fjerne arret, men å undersøke hva som kan bidra til bedre funksjon, bevegelighet og trygghet i kroppen. Behandlingen skal ikke handle om å «jobbe hardt» med arret. Et godt samarbeid mellom terapeut og pasient er viktig, og behandlingen bør tilpasses hvordan vevet og kroppen reagerer. Derfor kan behandling gjøres i ulike posisjoner som liggende, sittende og stående. Hva som er viktig, er individuelt og derfor tar behandlingen utgangspunkt i deg, dine opplevelser og dine mål. Det finnes ikke én riktig måte å rehabilitere et arr på, og det finnes heller ikke én bestemt måte man skal føle om kroppen etter brystkreft.

Silikonplaster eller silikonteip kan brukes på godt tilhelet arr og kan hos noen bidra til å redusere arrtykkelse, rødhet og ubehag. Silikon kan brukes når sårskorpene er borte, stingene er fjernet og huden er godt tilhelet. Start med noen timer om dagen, og øk gradvis etter hvert som huden venner seg til det. Målet er å bruke silikonet opptil 23,5 timer i døgnet. For best effekt anbefales det vanligvis å bruke silikon i 12–18 måneder. Følg råd fra helsepersonell og produsent om bruk.

Behandlingen må tilpasses den enkelte og kan blant annet bestå av:

skånsomme manuelle teknikker på og rundt arret
gradvis tilvenning til berøring
øvelser for skulder og arm
bevegelighet i brystkasse og overkropp
pust og avspenning
funksjonelle bevegelser
gradvis tilbakeføring til fysisk aktivitet og trening
informasjon og veiledning om hvordan man kan bruke kroppen i hverdagen

Det er heller aldri nødvendigvis «for sent» å undersøke et gammelt arr. Også flere år etter operasjonen kan man arbeide med bevegelighet, funksjon, berøringstoleranse og trygghet i området.

Hvor kan du oppsøke behandling av arrvev?

Behovet for oppfølging varierer hos den enkelte, men om det trengs støtte, behandling eller veiledning så er det flere steder du kan ta kontakt. Du kan blant annet ta kontakt med:

terapeut med erfaring innen kreftrehabilitering og brystkreft
terapeut med kompetanse på arrbehandling og muskel- og skjelettplager
rehabiliteringstjenesten ved sykehus eller kommunal rehabilitering
brystkreftpoliklinikk eller annet helsepersonell som følger deg opp
fastlege dersom du har nye, vedvarende eller uavklarte symptomer

På Asker Kvinnehelse er det flere terapeuter som utfører arrvevsbehandling og har god erfaring med dette (står informasjon under terapeuten på nettsiden).

Ved nye kuler, hevelse, hudforandringer, væske fra operasjonsområdet eller andre nye symptomer bør dette vurderes av lege. Arrbehandling skal ikke erstatte medisinsk vurdering eller oppfølging etter brystkreft, men kan være én del av rehabiliteringen.

Hvilke tiltak kan man selv gjøre i hverdagen?

Når huden og såret er godt tilhelet, kan enkle tiltak bidra til å bli kjent med området og gradvis øke bevegelse og toleranse. Under kommer noen tips til hva du kan prøve hjemme:

Pust

Finn en komfortabel stilling. Pust rolig inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Legg merke til hvordan brystkassen beveger seg, og prøv forsiktig å la pusten utvide også den opererte siden, eller andre områder som føles stive.

Gjenta 3–8 rolige pust.

Berøring

Bruk 2–3 fingertupper og gjør små, rolige sirkelbevegelser på huden rundt arret.

Hvis direkte berøring er ubehagelig, kan du starte gjennom en tynn T-skjorte. Etter hvert kan du gradvis nærme deg arret dersom det kjennes trygt og fortsett med sirkelbevegelser over arret.

Målet er ikke å presse gjennom smerte, men å gradvis bli mer kjent med området. Her er det normalt at arret føles ulikt fra den ene til den andre siden, både med tanke på tekstur og sensitivitet.

Bevegelse

Beveg armene og overkroppen i flere ulike retninger gjennom dagen.

Du kan for eksempel:

løfte armene over hodet
gjøre rolige skulderbevegelser
bevege nakken i ulike retninger
rotere overkroppen sittende eller stående
strekke deg etter ting til siden, foran deg og over deg
gradvis vende tilbake til aktiviteter og trening du tidligere har gjort

Bevegelse trenger ikke være avansert. Litt og ofte kan være en fin måte å utforske hva kroppen tåler og hvor det eventuelt er områder som trenger litt mer oppmerksomhet.

Arr handler om mer enn hvordan det ser ut

Et arr etter brystkreft kan være både et fysisk og følelsesmessig spor etter det kroppen har vært gjennom. Det kan påvirke hvordan kroppen beveger seg, hvordan den føles og hvordan man forholder seg til den. Målet trenger ikke være å like arret, men kanskje å bli tryggere på området, få tilbake bevegelighet og kunne bruke kroppen på en måte som føles god og meningsfull.

Arrvevsbehandling kan være én del av dette. Den kan kombineres med øvelser, fysisk aktivitet og annen rehabilitering. Effekten varierer fra person til person, og det finnes ikke én riktig måte å rehabilitere et arr på. Kroppen har vært gjennom mye. Det er lov å bruke tid på å bli kjent med den på nytt.

Skrevet av Siw Østern Svarliaunet
Kiropraktor med kursing i arrvevsbehandling og videreutdanning innen graviditet og behandling av barn.

Om det er noen spørsmål eller tanker rundt dette temaet så ta gjerne kontakt på:

siw@askerkvinnehelse eller post@askerkvinnehelse.no

På Asker Kvinnehelse er det flere terapeuter som jobber med denne tematikken, både isolert og i kombinasjon med andre kroppslige plager.

Arrvev etter brystkreftbehandling – hva kan du gjøre?