IBS – når tarmen ikke spiller på lag

IBS (irritable bowel syndrome) er et syndrom som gir magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré.

Dette er en plagsom, men vanlig tilstand, som rammer rundt 15% av befolkningen. Syndromet sees hos både kvinner og menn, men forekomsten er høyere hos kvinner. Årsaken til IBS er ikke fullt ut forstått, men tilstanden er sammensatt og både forstyrrelser i tarmmotorikken og psykiske faktorer kan spille inn.

Symptomer på IBS

Magesmerter, løs avføring og/eller forstoppelse, mye tarmluft og følelse av oppblåsthet er vanlige symptomer. Økte magesmerter etter matinntak og bedring etter toalettbesøk er et typisk bilde. Grad av symptomer varierer både fra person til person og i perioder for hver enkelt. I noen perioder må all aktivitet tilrettelegges etter smertene og tilgang til toaletter, og tilstanden kan ha stor innvirkning på den enkeltes følelse av frihet og velvære. Depresjon, søvnproblemer, tretthet og mangel på energi, muskelsmerter og hodepine kan også forekomme. Diagnosen stilles gjennom sykehistorie og tester for å utelukke andre sykdommer.

Mat, IBS og dagbok

Spesifikke matvarer er vist å kunne utløse symptomer på IBS. Eksempler er bønner, rosenkål, brokkoli, hvitløk, hvete, melk og søtningsstoffer. Mange tåler litt av disse varene, men om det blir for stor mengde eller om flere av disse varene spises etter hverandre, vil symptomene lett forverres. Hva du spiste dagen før, alkoholinntak og sukkerinntak kan påvirke hvordan magen din reagerer på stoffene i maten. Et godt tips ved IBS, er å skrive ned maten du spiser i en periode, notere ned symptomer og se om du kan finne noen triggere.

IBS og lavFODMAP-diett

Mange med IBS opplever bedring ved å redusere inntak av mat med en spesiell type sukkerarter. En samlebetegnelse for disse sukkerartene er FODMAPs. En lavFODMAP-diett inneholder mat med lave nivåer av FODMAP mens mat med høye nivåer utelukkes. En god pause fra matvarer med høyt innhold av FODMAPs kan bidra til at tarmen får tid til å reparere seg selv og igjen øker sin toleranse. Langsom reintroduksjon av FODMAP-rike matvarer over tid er anbefalt, da disse matvarene inneholder mange viktige næringsstoffer og inngår i et sunt, variert kosthold.

IBS og tarm-hjerne-aksen

Gjennom tarm-hjerne-aksen foregår det et interessant samspill i kroppen din. Et eget system sender signaler fra hjernen og til tarmen - og fra tarmen til hjernen. Er man nervøs, kan man f.eks. rask kjenne dette i magen. Og har man vondt i magen er det kanskje lett å kjenne seg mer nervøs? Flere studier ser nå på sammenhengen mellom stress, angst og symptomer på IBS. Kognitiv terapi og stressmestring har vist god effekt som en del av behandlingen av IBS. Og motsatt vei, vil endringer i kosthold og bedre tarmhelse, kunne ha positiv effekt på den mentale helsen. Studier på dyr har f.eks. vist at det å introdusere kun én bakterietype i tarmen kan føre til angstlignende atferd. 

Har du spørsmål knyttet til IBS og kosthold? Ta kontakt med vår ernæringsrådgvier på julie@askerkvinnehelse.no.